På NRK Nyhetsmorgen i går uttalte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery seg om opphavsrett og kunstig intelligens (KI) som en direkte respons til at forvaltningsorganisasjonen TONO bl.a. melder på sine nettsider at «skaperne og opphavsretten er tapere i AI-euforien».
Innslaget knyttet seg til problemstillingene som oppstår når åndsverk brukes til å utvikle KI-baserte systemer. For skapere av visuelle verk er dette aktuelt i forbindelse med utviklingen av bildegenereringsprogrammer, som DALL-E og Midjourney. For å trene opp programmene må de først mates inn med en stor mengde bilder, hvor mange av disse er opphavsrettslig beskyttet. Programmene kan deretter utnyttes kommersielt. KI-selskapenes aktiviteter gjøres uten at rettigheter blir klarert eller at det blir betalt vederlag til de som har skapt verkene (les mer her).
Den ulovlige utnyttelsen som i dag gjennomføres av KI-selskapene, truer i ytterste konsekvens med å frata de som opprinnelig har skapt verkene det økonomiske grunnlaget de trenger for å skape nye verk, og må derfor reguleres, sier Harald Holter, daglig leder i BONO.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery ga på NRK klar beskjed om at «det ikke skal være noen smutthull for KI». Hun oppfordret de som får sine verk ulovlig brukt i opptreningen av KI «melde ifra om dette».
Som representant som ivaretar opphavsretten til norske og utenlandske visuelle kunstnere i Norge, er BONO sterkt engasjert i arbeidet for å sikre at skapere av visuelle verk ikke blir frarøvet sine verk og sine rettigheter i tilknytning til utviklingen av KI. Sammen med tilsvarende opphavsrettsorganisasjoner i utlandet og vårt lobbyorgan i EU, (EVA), jobber vi veldig konkret for å oppnå dette, bl.a. ved å påvirke utformingen av «AI Act», sier Holter.
TONO viser i sin artikkel til et åpent brev adressert til beslutningstakere globalt om kunstneres rettigheter i forbindelse med utviklingen av kunstig intelligens, underskrevet av 13 internasjonale organisasjoner som representerer rettighetshavere til verk. Blant disse er CISAC, CIAGP og EVA som arbeider for å styrke blant annet visuelle kunstneres stilling globalt, og som BONO er medlem av.
Brevet lister opp syv prinsipper for regulering av kunstig intelligens. For de som skaper visuelle verk anser BONO følgende momenter som særlig viktige:
- KI-utviklere må følge opphavsrettslovgivingen på lik linje som andre aktører
- Bruk av visuelle verk i opptreningen av KI krever lisens fra rettighetshaverne
- Vederlagsfri bruk av verk for utvikling av KI-systemer kan ikke tillates
- Det må stilles krav til transparens om den bruken av verk som gjennomføres i forbindelse med utvikling av KI
- AI kan kun betraktes som et verktøy til tjeneste for menneskelig kreativitet
KI-selskapene genererer vesentlig med inntekter på å tilby et produkt som baserer seg på visuelle kunstneres innsats i å skape verk. Det må etableres gode systemer for lisensiering og vederlagsbetaling tidlig, slik at det ikke oppstår en praksis for vederlagsfri bruk tilsvarende den vi har sett tidligere med andre tech-giganter, sier Veronika Lundqvist, juridisk rådgiver i BONO og medlem i EVAs arbeidsgruppe om KI.
Forvaltningsorganisasjoner som BONO vil spille en sentral rolle i arbeidet med å sikre at kunstnernes opphavsrett ivaretas i en verden der kunstig intelligens har gjort sitt inntog. Det er viktig at politikere og beslutningstakere rådfører seg med rettighetshaverne og trekker veksler på den kompetansen som finnes i de organisasjonene som representerer dem. Det er den beste måten å sikre en regulering av KI som også tar hensyn til rettighetshaverne og opphavsretten, avslutter Holter.