Om kunstig intelligens 

Kunstig intelligens er en samlebetegnelse på en type teknologi som imiterer menneskelig intelligens. Et ferdig utviklet KI-system skal kunne løse problemer på en måte som minner om slik den menneskelige hjernen løser problemer. Hjernen vår henter inn informasjon fra omgivelsene, som den benytter som grunnlag når den skal fatte beslutninger.

Informasjon → prosesser i hjernen → resultat

Enkelt forklart trenger man i hovedsak to ingredienser for å utvikle et KI-system. Man trenger algoritmer som kan simulere prosessen i hjernen med å bearbeide informasjon for å gi et bestemt resultat. Deretter trenger man data som maskinen kan innhente informasjon fra, og dermed benytte som grunnlag når den fatter beslutninger.  

Som utgangspunkt kan man si at jo mer informasjon vi mennesker tilegner oss i løpet av et liv, jo mer intelligente blir vi. Det samme prinsippet brukes ved utviklingen av KI-systemer. For å utvikle de mest avanserte modellene trengs det enorme mengder data.

Generativ KI er betegnelsen på KI-modeller som kan generere innhold som f.eks. tekst, bilder, video, o.l. Bildegenereringsprogrammer som DALL-E og Midjourney er eksempler på generative KI-modeller.

For å utvikle et KI-system som kan generere bilder, må algoritmene trenes opp på data som er relevante for dette formålet, nemlig bildefiler. Bildene hentes eller «skrapes» typisk fra åpne internettsider. Enkelt forklart skjer dette via en automatisert prosess hvor roboter gjennomgår ulike nettsider, og henter inn bildemateriale. Slike roboter kalles gjerne «crawlere», for å illustrere at de «krabber rundt» på internett. Deretter behandles bildene i en teknisk prosess, hvor en forenklet sagt kan si at systemet «lærer» å generere nye bilder basert på bildematerialet som er hentet inn.

KI er relevant for visuelle kunstnere på grunn av utviklingen av generative KI-modeller som kan generere bilder, som f.eks. bildegenereringsprogrammene DALL-E og Midjourney.

Slike bildegenereringsprogrammer kan brukes av kunstnerne selv, f.eks. som et verktøy i prosessen med å skape egen kunst. De kan også brukes av andre som har behov for bildemateriale. På den måten tilbyr selskapene et produkt som minner om det produktet kunstnere tradisjonelt sett har vært alene om å tilby.

Mange kunstnere er redde for tapte arbeidsinntekter som følge av at flere benytter seg av bildegenereringsprogrammer i stedet for å bestille verk. Økt bruk av slike programmer vil kunne medføre en endring i kunstnerøkonomien som helhet, og at midler som tidligere tilfalt kunstnerne nå vil tilfalle teknologiselskapene.

Videre er det flere som mener at selskapene som tilbyr bildegenereringsprogrammer i realiteten stjeler kunstverk. Modellene er nemlig trent opp på allerede eksisterende bildemateriale, herunder opphavsrettslig vernede verk. Det kan virke urimelig at selskapene tjener penger på et produkt som er utviklet ved hjelp av kunstverk, uten at skaperne av verkene tjener noe som helst.

Til sist er det flere som er bekymret over hvordan disse modellene vil påvirke mer overordnede filosofiske diskusjoner, som f.eks. hva som er kunst, hva som er god kunst, kunstens rolle i samfunnet, m.m.

Prosessen med å skrape verk fra internett og bruke disse i en opptreningsprosess, forutsetter at det tas en kopi av verket. Slik bruk faller innenfor kunstnerens enerett jf. åndsverkloven § 3. I utgangspunktet må dermed selskapene/utviklerne innhente samtykke fra kunstnerne.

Situasjonen kompliseres av ny lovgivning, herunder unntakene for tekst- og datautvinning i EUs digitalmarkedsdirektiv som nå er på vei til å innføres i Norge. Kort sagt skal det være tillatt for kommersielle KI-utviklere å bruke verk i en opptreningsprosess, med mindre rettighetshaveren eksplisitt reserverer seg mot dette (også kalt «opt out»).

BONO og andre kunstnerorganisasjoner i Norge og utlandet er kritiske til unntakene for tekst- og datautvinning, da det er uklart hvordan rettighetshaverne effektivt skal kunne reservere seg mot at verkene sine brukes. På nåværende tidspunkt brukes i praksis millioner av kunstverk uten at kunstnerne har mulighet til å gjøre så mye med saken, og uten at de mottar vederlag for bruken.

Les mer om regelverket i artiklene vi har skrevet: 

• Kunstig intelligens, bilder og opphavsrett
• Generative KI modeller – Hva er staus?

Det er i praksis umulig å forhindre at KI-selskaper bruker verkene dine til utvikling av KI-modeller, noe som utgjør kjernen av problemet. BONO er derfor sterkt kritisk til dette som en løsning på KI-problematikken. Vi vil likevel nevne noen metoder her, for de som ønsker å sette seg inn i dette.

Dersom verkene dine kun finnes tilgjengelig på en nettside som du kontrollerer, kan du forhindre at KI-selskapene sine roboter/«crawlere» skraper opp disse filene. Dette kan du gjøre ved å legge inn en teknisk funksjon som sperrer tilgangen til nettsiden. Det finnes ulike metoder å gjøre dette på, men den mest anerkjente metoden per dags dato er Robots.txt.-protokoll. Les mer i denne artikkelen: How to stop bots from crawling my website

Selv om verkene dine allerede har blitt skrapt opp og brukt i opptreningen av en KI-modell, er det noen selskaper som tilbyr en tjeneste som gjør det mulig å reservere seg mot videre bruk (eksempelvis Spawning og Open AI). Tjenestene fungerer ved at du laster opp ett og ett bilde, og så sørger systemet for at bildene ikke benyttes i fremtidige oppdateringer av KI-modellen.

Du kan lese om flere mulige metoder å reservere seg på i denne artikkelen: How to keep your art out of AI generators

Det rettslige landskapet for KI og opphavsrett er komplisert. BONO jobber aktivt overfor norsk lovgiver, men også overfor EU via vårt internasjonale nettverk, for å sikre et lovverk som ivaretar kunstnerne og rettighetshavernes interesser. Den viktigste prioriteringen er at kunstnerne får utbetalt vederlag for bruken. Dette vil begrense omfanget av verdier som etter KI-utviklingen vil tilfalle teknologiutviklerne i stedet for kunstnerne, og bidra til at det fortsatt er mulig å tjene penger på menneskelig kunstproduksjon.

Opphavsretten kan bidra til å kanalisere penger i form av vederlag fra KI-utviklerne til kunstnerne, noe som faller innenfor BONOs kjernevirksomhet. BONO kan tilby lisenser som gir aktører rett til å bruke visuelle verk til KI-utvikling. Norske selskaper som ønsker å utvikle bildegenereringsprogrammer o.l. kan dermed klarere rettigheter med BONO og være sikker på at de handler innenfor regelverket.

Situasjonen er mer komplisert for de store internasjonale selskapene som Open AI, Microsoft, Meta, o.l. I den forbindelse jobber BONO tett med søsterorganisasjoner verden over, for å sikre et regelverk og en bransjepraksis som tilrettelegger for vederlagsbetaling.

BONO jobber også med å spre kunnskap om problemstillinger knyttet til KI og opphavsrett ved å skrive artikler, arrangere seminarer, og bygge opp kompetanse.

Les mer om tematikken i våre artikler: 

• Kunstig intelligens, bilder og opphavsrett
• Utviklingen av KI forutsette IKKE fri bruk av åndsverk
• Generative KI modeller – Hva er status?

Ler om seminarene vi har hatt: 

• Spennende innspill til KI-debatten på BONOs seminar
• Medlemskveld om bruk av KI i billedkunst 
• Plattformer, blokkjeder og algoritmer – Et opphavsrettslig kaos?