Et tema som er høyaktuelt for visuelle kunstnere er kunstig intelligens (KI), og hvordan den økte populariteten av KI-baserte systemer som genererer bilder, som DALL-E og Midjourney, påvirker deres kunstneriske virke. Programmene kan brukes som et verktøy og slik sett utgjøre et positivt tilskudd til et kunstnerskap, men reiser også flere problemstillinger av kunstnerisk, moralsk og rettslig art.
BONO følger tett med på utviklingen, og avholdt i november 2022 seminar om blant annet kunstig intelligens. Videre samarbeider vi med vårt internasjonale nettverk om hvordan de kollektive forvaltningsorganisasjonene best kan håndtere utfordringer som oppstår relatert til KI. BONO deltar blant annet i EVAs arbeidsgruppe om AI, som hadde sitt første møte i London den 4. mai. Arbeidet resulterte i et skriv som ble sendt til AIDA – et særskilt EU-utvalg om kunstig intelligens i en digital tidsalder, som arbeider med den kommende EU-forordningen om KI (AI Act).
Bruk av visuelle verk i opptreningen av KI
Blant temaene som adresseres i EVAs skriv til AIDA, er bruken av kunstverk i opptreningen av KI-systemene. For å kunne generere nye bilder må KI-systemene mates med et stort volum av allerede eksisterende bilder. Bildene hentes eller «skrapes» typisk fra åpne internettsider. Deretter behandles bildene i en teknisk prosess, hvor en forenklet sagt kan si at systemet «lærer» å generere nye bilder basert på bildematerialet som er hentet inn. Denne automatiserte prosessen med å samle inn og behandle data, kan etter omstendighetene betegnes som «text and data mining» (TDM).
Det har vist seg at flere av de mest populære KI-baserte bildegenereringsprogrammene har blitt matet med store mengder opphavsrettslig beskyttet materiale. Prosessen med å skrape verk fra internett og bruke disse i en opptreningsprosess, forutsetter at det gjennomføres en eller flere opphavsrettslige handlinger som faller innenfor rettighetshaverens enerett. Som klart utgangspunkt må dermed selskapene/utviklerne innhente samtykke fra rettighetshaverne og betale vederlag for bruken. I den grad prosessen baserer seg på TDM, oppstiller digitalmarkedsdirektivet (2019/790) («DSM-direktivet») to unntak fra eneretten i artikkel 3 og 4. For kommersielle aktører følger det av artikkel 4 at de kan bruke beskyttede verk til TDM, med mindre rettighetshaveren eksplisitt reserverer seg mot dette.
Vederlag for bruk
I innspillet til AIDA advarer EVA mot å innføre videre unntak fra eneretten enn det som følger av DSM-direktivet. Slik artikkel 4 ser ut i dag, utgjør heller ikke den noen fullgod løsning for rettighetshaverne. Grunnen er at den endrer opphavsrettens utgangspunkt om å være en automatisk rett til noe rettighetshaveren aktivt må påberope seg. Det er likevel tydelig at artikkel 4 kun utgjør et begrenset unntak, og at det fortsatt er muligheter for rettighetshaverne å kreve vederlag.
For BONO og våre søsterorganisasjoner er det viktig å formidle at selskapene som tilbyr AI-baserte bildegenereringsprogrammer må betale vederlag for bruken, noe som også fremgår av skrivet til AIDA. Selskapene genererer vesentlig med inntekter på å tilby et produkt som delvis bygger på kunstneres innsats i å skape verk. Det er viktig at det tidlig etableres gode systemer for lisensiering og vederlagsbetaling, slik at det ikke oppstår en praksis for vederlagsfri bruk tilsvarende den vi har sett tidligere med andre tech-giganter. Her vil kollektive forvaltningsorganisasjoner som BONO og våre søsterorganisasjoner spille en viktig rolle som representant for rettighetshaverne.
Opphavsretten er en grunnleggende rettighet
Det er ingen hemmelighet at flere av selskapene som har kommet med teknologiske nyvinninger, f.eks. blant internettplattformene og strømmegigantene, har brukt til dels kontroversielle metoder for å sikre seg best mulige vilkår og en god markedsposisjon. I en verden som i økende grad vil bli preget av kunstig intelligens, er det svært viktig at det etableres en bransjepraksis som ivaretar grunnleggende rettigheter, slik som immaterialretten. Hovedbudskapet i EVAs innspill til AIDA var derfor å opprettholde en sterk opphavsrett, slik at rettighetshaverne får tilsvarende beskyttelse i den digitale verden som i den fysiske.
Veronika Lundqvist, juridisk rådgiver i BONO