I år er feirer BONO 30 år, og i den anledning slo vi på tråden til Olav Christopher Jenssen, et av BONOs første medlemmer.
I høst er han aktuell med utstillingen «Fusuma» ved Galleri Riis. Jenssen forteller at utstillingens tittel henviser til japanske papirskyvedører. På samme måte som disse skyvedørene åpner for nye rom, kan utstillingens malerier sees som rom i et hus hvor man inviteres inn. I tillegg er Jenssen aktuell med et par bokutgivelser; «Den uforklarlege stille» utviklet i samarbeid med Jon Fosse hvor Jenssen raderinger illustrerer Fosse sine dikt, samt 3-binds utgivelsen av Tarjei Vesaas’ forfatterskap på tysk i ny oversettelse hvor bindene er formgitt av og med bilder av Olav Christopher Jenssen.
Olav Christopher Jenssen forteller om hvordan han først fikk vite om BONO:
Jeg ble faktisk direkte kontaktet av Jennie Collett, daværende direktør i BONO. Jeg bodde allerede i Berlin, og var litt utenfor den norske oppmerksomhet, så jeg satt veldig pris på at BONO tok kontakt med meg. Jeg alltid hatt en forståelse for opphavsrett og mine rettigheter som kunstner, men det var veldig flott at arbeidet med dette ble satt i system og organisert. Jeg anser bevisstgjøringen omkring opphavsrett som et samarbeid mellom BONO og kunstnere da jeg har selv har vært med i arbeidet med kultiveringen rundt åndsverksloven. BONOs arbeid oppfattes som uegennyttig og ikke-spekulativt arbeid, og til dels heroisk, men også samvittighetsfullt.
Jennie Collett gikk bort i 1994. I etterkant av dette opprettet BONO et fond til Jennie Colletts minne hvor formålet er å hedre personer som i likhet med Jennie har bidratt til å fremme kunsten og kunstnernes interesser og rettigheter gjennom sitt arbeid. Prisen har vært utgitt med uregelmessige intervaller, med siste utdeling i 2009 til Elsebeth Heyerdahl-Larsen. I anledning BONOs 30-årsjubileum skal prisen nå gis ut på ny. Olav Christopher Jenssen minnes Jennie varmt:
Hun var en person med et utrolig engasjement for BONO. Jennie var en veldig levende og sprudlende person, som med energi tok fatt i oppgaven med å etablere BONO – en oppgave mange trodde var umulig. Markering av Jennie Colletts minnepris er en veldig fin og kledelig fødselsmarkering for BONO!
BONO jobber i kunstnernes kulisser, vi tilrettelegger for bruk av våre medlemmers verk og utbetaler vederlag hvert kvartal. I disse utbetalingene medfølger en oversikt der det fremkommer hvor verkene er gjengitt. Nettopp dette forteller Olav Christopher Jenssen at han setter stor pris på:
Jeg blir like overrasket, forbauset og glad hver gang jeg får beskjed fra BONO om vederlagsutbetalingen. Man får så fine innblikk i hva verkene har vært brukt til. Det er en beundringsverdig detaljrikdom i hvordan ens arbeid finner plass i uventede sammenhenger, og dette er en opplevelsesreise i seg selv. Jeg kan forestille meg at mange opplever at BONO levendegjør en hel masse som man ellers ikke er i forbindelse med.
Før BONO kom på banen i 1992 er det mye som tyder på at det eksisterte en holdning om at kunstverk kunne brukes fritt uten at rettigheter skulle klareres med kunstneren. Dette bekreftes av Jenssen:
BONOs aktive arbeid har vært med på å skape en kultur hvor opphavsretten skal respekteres, dette var ikke en selvfølgelighet før BONOs tid. Før kunne brukere av kunst skjule seg bak en slags uvitenhet, men nå har informasjonen nådd de fleste. Det har dannet seg en helt ny kultur i omgang med åndsverk. Dette er helt klart BONO og søsterorganisasjonene sin fortjeneste, som arbeider konsekvent med disse spørsmålene.
Olav Christopher Jenssen har en kunstneriske geografiske forankring som strekker seg over landegrenser. Da kommer BONOs internasjonale samarbeid til Jenssens nytte:
Ettersom jeg bor og lever i Berlin erfarer jeg også hvordan BONOs samarbeid med den tyske søsterorganisasjonen VG Bild-Kunst koordineres sømløst og dynamisk. Jeg ser hvordan BONOs arbeid strekker seg utover egne landegrenser, dette fremkommer i utbetalingsoversikten hvor det eksempelvis vises at verkene mine er benyttet i tyske sammenhenger.
Ved et par anledninger har BONO, på mine vegne, tatt juridiske skritt for å tydeliggjøre sammenhenger hvor det åpenbart at partene burde vært klar over opphavsretten. BONO er en uselvisk organisasjon, med en hederlig kodes som en gjennomgående i hele virksomheten. Jeg har mange lovord om BONO!
Kunstfeltet er i en stadig mer digitalisert virkelighet, hvor NFT og Artificial Intelligence (AI) er på dagsorden. Dette bringer også med seg opphavsrettslige problemstillinger som BONO jobber med. Olav Christopher Jenssen påpeker at han som kunstner kan forestille seg at de nye digitale visningsformene vil være med å prege BONOs arbeid i tiden som kommer.
Jeg kan tenke meg at BONO er befattet med utfordringene som digitale visningsformer medbringer– det er spennende fremtid BONO og kunstnerne står ovenfor.
I anledning BONOs 30 års jubileum vil det holdes et seminar i november med tema om digitalisering, herunder blant annet AI og NFT, men også EU-direktiv som er i ferd med å iverksettes i europeiske land som skal sikre kunstneres rettigheter når verkene deres brukes på de store internasjonale internettplattformene.
Foto: Selma A. Jenssen