Diskusjonene om kunst og KI fortsetter, og et sentralt spørsmål er hvordan kunstnerne kan kompenseres for at verkene deres brukes i KI-sammenheng. Selv om det foreligger eksempler på lisensavtaler mellom rettighetshavere og KI-aktører internasjonalt, finnes det få eksempler på at kunstnere kompenseres. Dette har skapt sterkt engasjement og opprør blant kunstnere i Norge.
Hvordan brukes kunst i KI-sammenheng?
BONO representerer over 150 000 norske og utenlandske kunstnere, og jobber aktivt med å sikre vederlag til rettighetshaverne for bruk av deres verk i KI-sammenheng. Dette er imidlertid en sammensatt oppgave, og fremgangsmåten avhenger av hvordan kunsten brukes.
I diskusjonen om kompensasjon for KI er det viktig å skille mellom ulike typer bruk. På den ene siden har vi diskusjonen om hvordan kunstnere kan kreve vederlag fra de store selskapene bak tjenester som Open AI, som har brukt deres verk til å trene opp sin KI-modell. Dette krever stor grad av internasjonal koordinering, og er noe vi jobber med sammen med vårt internasjonale nettverk av søsterorganisasjoner og interessesammenslutninger, sier Harald Holter, daglig leder i BONO.
BONO er for eksempel med i lobbyorganisasjonen EVA, som nå jobber opp mot EU med hvordan KI skal reguleres i Europa.
På den andre siden har vi mindre virksomheter og organisasjoner, også norske, som ønsker å bruke visuelle verk i KI-sammenheng i en mer avgrenset utstrekning, sier Holter.
Sistnevnte kan variere i karakter og omfang, og det er derfor ulikt hva som må klareres i hvert enkelt tilfelle. For eksempel er det flere museer som har tatt i bruk KI for å utvikle egne publikumstjenester. I den grad de ønsker å bruke verk til å utvikle en slik KI-tjeneste, eller de bruker KI til å endre/manipulere verk, kan de inngå avtale om dette med BONO.
Andre eksempler er virksomheter og organisasjoner som bruker bilder til å søke etter informasjon via Chat GPT eller andre KI-tjenester, eller som bruker bilder til å trene opp egne KI-tjenester.
Vi ble for eksempel nylig kontaktet av et av Norges største teknologiselskaper, som undersøkte muligheten for å bruke bilder til å utvikle en intern KI-tjeneste som kunne bistå med å skape en egen visuell profil for selskapet. Jeg opplever at de fleste trår forsiktig med tanke på regelverket, og er opptatt av å finne løsninger som tar hensyn til kunstnerne, sier Veronika Lundqvist, juridisk rådgiver i BONO.
Ulike vederlagsmodeller
BONO kan tilby lisenser for bruk av verk i KI-sammenheng på vegne av de vi representerer. Gjennom avtalelisensordningen vil slike lisenser også kunne utvides til å gjelde ikke-medlemmer, og dermed tilgodese hele det visuelle feltet.
Det har blitt foreslått flere ulike vederlagsmodeller. Vi tror det beste for rettighetshaverne er at det fremforhandles avtaler direkte mellom rettighetshaverne via deres forvaltningsorganisasjoner, og selskapene. Slik vil rettighetshaverne få vederlag og innflytelse, samtidig som det gir brukerne en fleksibel løsning. Slik sett er ikke dette så forskjellig fra den lisensieringen BONO allerede foretar, avslutter Holter.
Til høyre – Veronika Lundqvist, juridisk rådgiver i BONO
Til venstre – Harald Holter, daglig leder i BONO
Foto: Ansgar Valbø