I Norge og i EU er det mulig for personer å fritt bruke åndsverk som musikk, tekst og bilder til privat bruk. Dette er lovfestet som et unntak i opphaverens enerett i EUs opphavsrettsdirektiv og åndsverkloven i Norge. De samme lovbestemmelsene gir opphaveren rett til kompensasjon for slik bruk. Unntaket for privatkopiering og den tilhørende retten til kompensasjon, utgjør grunnlaget for ulike privatkopieringskompensasjonsordninger i Norge og i de fleste EU-land.
En viktig ordning for kunstnerne/rettighetshavere
I Norge bevilges kompensasjonen over statsbudsjettet og deles i to; en del til kollektiv fordeling via Fond for lyd og bilde, og en del til individuell fordeling via Norwaco. Norwaco fordeler igjen disse midlene til sine medlemsorganisasjoner, herunder BONO. Ordningene kommer blant annet billedskapere, musikkskapere, produsenter, forlag og forfattere til gode.
BONO fordeler privatkopieringskompensasjonen for hele det visuelle kunstfeltet, noe som hvert år kompenserer fotografer, illustratører, billedkunstnere, kunsthåndverkere, m.m., for den enorme mengden private kopier som tas av deres verk. Ifølge Norwacos årlige undersøkelser tas det over 700 millioner kopier av visuelle verk i Norge, og det har vært en jevn økning i kompensasjonen for denne verkstypen de siste årene. I 2024 fordelte BONO rundt 9 millioner kroner til over 2.500 norske og utenlandske visuelle opphavere (privatkopiering i 2023). Kompensasjonen utgjør et viktig tilskudd i kunstnerøkonomien, og finansierer også nyskaping av kunst til fordel for samfunnet som helhet.
En ordning under sterkt press
I de fleste EU-land, inkludert Sverige og Danmark, er det produsentene eller importørene av elektroniske enheter som gjør privatkopieringen mulig som er ansvarlig for å betale kompensasjonen. I praksis er det forbrukeren som betaler prisen ved at de betaler et påslag for produktene. Eksempler på selskaper som betaler kompensasjon er Amazon, Google, Canon, Lenovo, Dell, HP Inc, osv. Disse har i flere år drevet lobbyvirksomhet for å redusere ordningens omfang eller fjerne dem i sin helhet.
I februar i år signerte flere av disse selskapene og handelsorganisasjoner et brev til visepresidenten i EU-kommisjonen, Henna Virkkunen, hvor de tar til orde for at ordningen må revideres på EU-nivå. Dersom selskapenes synspunkter vinner frem vil dette bidra til at ordningen undergraves, og i ytterste konsekvens fjernes helt. I Tsjekkia ble det for eksempel nylig fremmet et forslag som innebærer at midlene rettighetshaverne får utbetalt av selskapene, kuttes med 90 %.
Samtidig har man sett en urovekkende utvikling i land som bevilger privatkopieringskompensasjon over statsbudsjettet, slik som i Norge. I Finland besluttet regjeringen i 2024 å halvere størrelsen på kompensasjonen, til kunstnernes og rettighetshavernes store forskrekkelse.
Hva kan gjøres for å beskytte ordningen?
Det er viktig at rettighetshaverne, deres organisasjoner og beslutningstakere er oppmerksomme på de forsøk som nå kommer på å undergrave ordningen, og hvilke motivasjoner som i realiteten ligger bak. Forsøk på å undergrave ordningene må motarbeides gjennom aktiv påvirkning/lobbyvirksomhet nasjonalt og internasjonalt. For at den enkeltes rett til fri privat bruk av verk skal kunne opprettholdes, må man sikre at de som skaper verkene kompenseres for dette.
BONO deltar i et internasjonalt nettverk av organisasjoner og lobbyorganer, som nå arbeider politisk for å forhindre den urovekkende utviklingen vi har sett i Europa. Slikt arbeid er viktig for å unngå at tech-gigantenes synspunkter får styre utviklingen. Se eksempel her og her. Det samme gjelder i Norge, der Kultur- og likestillingsdepartementet nå er i ferd med å gjennomgå den norske ordningen.
Harald Holter (daglig leder) og Veronika Lundqvist (juridisk rådgiver)
