En av de store diskusjonene knyttet til kunstig intelligens og opphavsrett, er spørsmålet om hvilket ansvar KI-utviklerne har for å klarere bruken av beskyttede verk til å trene opp generative KI-modeller, som f.eks. bildegenereringsprogrammene Dall-E og Stable Diffusion.
Som vi har skrevet om i en tidligere artikkel, trenes bildegenereringsprogrammene opp ved at de mates med en stor mengde allerede eksisterende bilder, herunder opphavsrettslig beskyttede verk. Handlingen forutsetter at det tas en eller flere kopier av verkene, noe som i utgangspunktet krever rettighetshaverens samtykke. Den rettslige situasjonen kompliseres imidlertid av de såkalte unntakene for tekst- og datautvinning «TDM-unntakene», som ble vedtatt i EU gjennom digitalmarkedsdirektivet fra 2019 (les mer her).
HVA GJØR KI-SELSKAPENE?
Forbindelsen mellom TDM-unntakene og utviklingen av KI-modeller er ikke helt åpenbar. Definisjonen av «tekst og data-utvinning» i direktivet er imidlertid såpass vid at den tilsynelatende omfatter den tekniske prosessen med å trene opp modeller som Dall-E og Stable Diffusion. Det kan virke som om flere KI-utviklere nå lener seg på en praksis basert på unntaket i digitalmarkedsdirektivets artikkel 4, som sier at kommersielle aktører kan bruke beskyttede verk til TDM med mindre rettighetshaveren eksplisitt reserverer seg mot dette. En slik reservasjon kan også kalles «opt-out».
Blant de første initiativene som vokste frem for å gjøre opt-out-muligheten til en realitet for skapere av visuelle verk, var Spawning.ai. Spawning.ai samarbeider blant annet med Stability AI, som eier Stable Diffusion. Samarbeidet gjør det mulig å tilby en tjeneste som gjør at kunstnere kan reservere seg mot at verkene deres blir brukt når nye versjoner av Stable Diffusion utvikles. Videre har nå også Open AI, eieren av Stable Diffusion, annonsert at de lanserer sin egen opt-out-funksjon. To av de største bildegeneringsprogrammene gjør det altså mulig for kunstnere å reservere seg mot videre bruk av deres verk.
PROBLEMET MED EN OPT-OUT-LØSNING
Det er ikke godt nytt for opphavsretten og rettighetshaverne dersom selskaper som Open AI og Stability AI kan regnes å handle i tråd med regelverket, så lenge de tilrettelegger for en opt-out-funksjon.
For det første har verkene allerede blitt brukt til å trene opp KI-modellene. Opt-out gir kun mulighet til å forhindre ytterligere bruk i fremtiden. Problemet er at det allerede har funnet sted en stor mengde verksbruk som ikke har blitt klarert eller det har blitt betalt for. KI-selskapenes bruk av rettighetsbelagt materiale må følges opp og om nødvendig reguleres, all den tid utviklingen av de nevnte KI-modellene truer det økonomiske grunnlaget til de mange skaperne og kunstnerne som gjorde nettopp denne utviklingen mulig.
For det andre pålegger det rettighetshaverne en urimelig byrde å aktivt måtte reservere seg. Det er problematisk fra et prinsipielt ståsted, da det endrer opphavsrettens utgangspunkt om å være en automatisk rett til noe rettighetshaveren aktivt må påberope seg. Det er også problematisk fra et praktisk ståsted, noe som krever en nærmere gjennomgang av hvordan disse tjenestene fungerer.
For både Spawning.ai og Open AI sin opt-out funksjon, er det kun mulig å «opt-out» for ett verk om gangen. Det er selvforklarende at dette er lite hensiktsmessig for visuelle kunstnere, som kan ha en produksjon på tusenvis av verk. Det urimelige ved denne byrden understrekes ved at kunstnerne blir nødt til å gjenta prosessen separat for hver eneste KI-modell. Videre må opt-out-funksjonen være enkel å bruke og fungere i praksis. Open AI sin funksjon har allerede blitt kritisert for å være lite tilgjengelig. I praksis er det en umulig oppgave for rettighetshavere til visuelle verk å effektivt kunne håndheve sine rettigheter via en opt-out-løsning.
For det tredje utgjør manglende transparens fra KI-selskapenes side et grunnleggende problem. Hvordan skal kunstnerne kunne forventes å ha tillit til at selskapene respekterer en eventuell opt-out, når de samme selskapene insisterer på hemmelighold rundt hvordan verkene brukes?
HVA KAN GJØRES?
Det er helt avgjørende at det ikke utvikler seg en praksis for fri bruk av verk til opptrening av KI-modeller. Selskapene er nødt til å ta ansvar for de negative virkningene av den virksomheten de tilrettelegger for, herunder ved å betale rimelig vederlag for bruken av opphavsrettslig beskyttede verk. Et slikt ansvar er lite inngripende all den tid det finnes sammenslutninger av rettighetshavere i form av kollektive forvaltningsorganisasjoner som BONO som gjør det enkelt å innhente lisens for bruk av verk. I praksis innebærer dette at KI-selskapene tar del i et allerede eksisterende marked for lisensiering av opphavsrettslig beskyttet materiale, på lik linje med andre aktører. I tillegg må selskapene tilrettelegge for økt transparens for å gjøre det mulig å kontrollere og etterprøve lovmessigheten av virksomheten.
I den grad selskapene ikke innretter seg på en måte som ivaretar rettighetshaverne, blir det behov for oppklaring av regelverket eller nye regler fra lovgiverhold. For øyeblikket kan det virke som om veien fører dit, da selskapene foreløpig har uttrykt liten vilje til å komme rettighetshaverne i møte. Det er stor grad av enighet på rettighetshaversiden om at opt-out-løsningen ikke er tilfredsstillende for kunstnerne, noe selskapene allerede kjenner til. Den beste løsningen er om KI-utviklerne og rettighetshaverne selv etablerer en bransjepraksis som er tilfredsstillende for begge parter, i stedet for at aktørene på et senere tidspunkt vil måtte korrigeres gjennom lovreguleringer og sanksjoner.
Fraværet av bransjepraksis eller lovregulering som forhindrer «fri skraping» av åndsverk, gjør det lite attraktivt for kunstnere å la verkene sine tilgjengeliggjøres på internett. Ikke bare utelater selskapene å betale for bruken, men bruken innebærer også en direkte trussel for næringsgrunnlaget til kunstnerne som muliggjorde utviklingen i første omgang. En slik situasjon vil ikke bare være svært negativ for kunst- og kulturbransjen, men også for alle som drar nytte av at kunstuttrykk finnes allment tilgjengelig på nett.
Harald Holter, daglig leder
Veronika Lundqvist, juridisk rådgiver