KI-forordningen skal bli norsk lov, og BONO har uttalt seg i høringsrunden. Å bruke kunstneres verk til å trene generativ KI er en opphavsrettslig handling – og derfor noe rettighetshaverne har krav på vederlag for. Kollektive forvaltningsorganisasjoner som BONO kan sørge for effektiv tilgang til verk til bruk som treningsdata, samtidig som kunstnerne får vederlag for at verkene deres brukes. Det forutsetter at opphavsretten er beskyttet på en effektiv måte.
Digitalmarkedsdirektivet, som også er på vei inn i norsk lov, trenger noen viktige avklaringer før den gir opphavsretten et effektivt vern. Den legger opp til en løsning der rettighetshavere kan reservere seg mot at KI-selskaper kan trene modeller på verkene deres (opt-out), men i dag finnes det i realiteten ingen måte for rettighetshavere å gjøre dette på. Dersom rettighetshaverne ikke har en effektiv mulighet til å reservere seg, vil det være umulig å kreve vederlag for bruken. For at rettighetshaverne skal få betalt for bruken, er det også nødvendig at de kan se om verkene deres er kjørt gjennom en generativ KI-modell.
KI-forordningen artikkel 53 skal bidra til å rette opp i disse problemene. Ifølge artikkelen må KI-selskaper ha en policy for å etterleve opphavsrettslovgivningen, og de skal offentliggjøre informasjon om dataene de bruker for å trene opp generative KI-modeller. Sterkt press fra de store teknologiselskapene i lovgivningsprosessen kan imidlertid føre til at bestemmelsen ikke får den virkningen den er ment å ha. I høringsuttalelsen oppfordrer vi derfor departementet til å tydeliggjøre KI-utviklernes ansvar etter forordningen, for å sørge for effektiv beskyttelse av opphavsretten.
Les BONOs høringsuttalelse om KI-loven her.