Spørsmål og svar

Nei, opphavsretten er regulert i åndsverkloven og gjelder også for ikke-medlemmer.

Åndsverkloven gir beskyttelse for alle frembringelser på det litterære eller kunstneriske område som er av den art at det kan kalles et åndsverk. Verket må ha realisert seg på en eller annen måte; det må ha blitt gitt en ytre manifestasjon. Det er den konkrete utformingen av et verk som gis beskyttelse. Ideer og konsepter som sådanne er ikke vernet.

Opphavsretten oppstår i og med frembringelsen av et verk og trenger ingen form for registrering. Noen verk er av slik art at de kan ha et annet type vern i tillegg til opphavsretten, f.eks. designbeskyttelse. Slik beskyttelse forutsetter registrering.

Du behøver ikke være aktiv kunstner for å melde deg inn i BONO. Medlemskap er allikevel mest aktuelt for deg dersom du har eller har hatt kunstnerisk produksjon av noe omfang, eller er arving/rettighetshaver etter en avdød kunstner.

• Klikk her for å lese mer om hva det innebærer å være medlem 
• Klikk her for å søke om medlemskap

Dersom mesteparten av de verk du skaper gjøres i forbindelse med oppdragsavtaler e.l., vil oppdragsgivers rett til å bruke disse som regel være regulert i den avtalen du har inngått. Dette ligger utenfor BONOs forvaltningsoppdrag.

Dersom du ofte opplever at andre aktører enn oppdragsgiver ønsker å bruke verkene dine eller oppdragsgiver selv ønsker å bruke verkene utover det som er regulert i avtalen dere imellom, kan det være fornuftig å melde seg inn i BONO. Vi vil i så fall kunne følge opp ved å lisensiere bruksrett og sørge for at du mottar vederlag.

BONO er en ideell organisasjon opprettet i 1992 av organisasjonene Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndverkere. Du betaler ingen medlemskontingent til BONO. For å dekke våre kostnader gjøres det et administrativt fradrag på innkrevde vederlag. Fradraget varierer ut ifra hva slags type vederlag det er snakk om, og dekker de begrunnede og dokumenterte kostnadene vi har ved rettighetsforvaltningen. Det gjennomsnittlige fradraget i 2022 utgjorde 28 %.

Nei, NBK (Norske Billedkunstnere) / NK (Norske Kunsthåndverkere) er fagorganisasjoner, mens BONO er en forvaltningsorganisasjon. BONO forvalter din opphavsrett etter fullmakt fra deg. Du må med andre ord aktivt melde deg inn i BONO.

Nei, din avtale med BONO gjelder ny bruk av verk du allerede har skapt, ikke verk du skaper som følge av en oppdragsavtale e.l.

Dersom du f.eks. inngår en avtale om å lage nye illustrasjoner til en bok, er avtalen et forhold mellom deg og forlaget alene. I slike avtaler blir du og avtaleparten (her; forlaget) enige om omfanget av bruken og hvilken betaling du skal motta for oppdraget. Dette ligger altså utenfor BONOs forvaltningsoppdrag. 

Om det er behov for det, kan BONO gi deg råd vedrørende de delene av avtalen som vedrører opphavsretten.

Nei, som hovedregel dekker ikke din avtale med BONO bistand i saker som oppstod før du meldte deg inn.

Den som skaper et verk har opphavsrett til verket. Opphavsrett kan bare oppstå hos en fysisk person. Opphavsretten kan imidlertid overdras helt eller delvis også til juridiske personer, ved for eksempel arv, gave eller avtale.

Nei, eier av et fysisk eksemplar får ikke opphavsrett til verket. Eier kan imidlertid fritt stille ut, selge eller på andre måter overdra til andre sitt eksemplar.

Vernetiden for åndsverk varer i opphavsmannens levetid og i 70 år etter utgangen av opphaverens dødsår. Vernetiden har ingenting med når et verk er skapt å gjøre. Eks.: En opphaver dør i 1946; vernetiden for hans verk utløper f.o.m 1. januar 2017.

Hvis fotografiet er et fotografisk verk (fotokunst), er vernetiden den samme som for andre verk. Fotografiske bilder har kortere vernetid. Den varer i fotografens levetid og i 15 år etter utgangen av hans dødsår – men likevel minst 50 år etter at fotografiet ble tatt.

Med enkelte unntak har opphaveren enerett til å fremstille eksemplarer av sitt verk i opprinnelig, endret eller bearbeidet skikkelse. Som eksemplarer regnes blant annet fotografier av verket. Opphaveren har også enerett til å tilgjengeliggjøre verket for allmennheten. Som tilgjengeliggjøring for allmennheten regnes blant annet gjengivelse i bøker, tidsskrifter, aviser og på internett. Eneretten innebærer at andre må innhente forhåndssamtykke fra opphaveren ved bruk av verk.

En opphaver har vern for den konkrete utformingen av sitt verk, og det som er et resultat av hans individuelle skapende åndsinnsats. Ideer og konsepter som sådan har ikke opphavsbeskyttelse. Uendrede gjengivelser eller gjengivelser med mindre endringer, forutsetter opphaveren til det opprinnelige verket sitt samtykke, selv om bruken er i annen teknikk eller kunstart. Et fotografi av et verk er ikke et nytt og selvstendig verk, uavhengig av om fotografiet for eksempel benyttes i et annet konsept.

En opphaver kan imidlertid ikke motsette seg at andre benytter hans offentliggjorte verk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Hvorvidt noe er et nytt og selvstendig verk, beror på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering. I vurderingen tas det stilling til hvorvidt den som ”låner” har tilført noe nytt som er et resultat av dennes individuelle skapende åndsinnsats og dermed har opphavsbeskyttelse. I tillegg må dette nye ”overdøve” det som er ”lånt” fra det opprinnelige verket. 

Ofte vil arbeider som inneholder andres verk være bearbeidelser i lovens forstand. For å kunne utnytte en slik bearbeidelse, må opphavsmannen til det opprinnelige verket samtykke.

Opphaveren har krav på å bli navngitt (kreditert) slik god skikk tilsier når hans verk tilgjengeliggjøres for offentligheten. Hva som ligger i begrepet ”god skikk” må bestemmes utfra den konkrete bruken, men det skal mye til for at opphaverens navn kan utelates.

Nei, hos billedbyråer, museer o.l betaler du for rettighetene til fotomaterialet. For bruk av kunstverket må du klarere rettighetene med opphaveren/BONO. Flere billedbyråer opplyser om dette i sine leveringsbetingelser.

Ja, enkelte eksemplarer av offentligjort åndsverk kan kopieres til privat bruk. Hvis noen fremstiller et eksemplar til privat bruk, kan ikke eksemplaret brukes til noe annet ved en senere anledning. Åvl. § 26 setter likevel noen grenser for hva det kan fremstilles eksemplarer av og hvordan dette gjøres. F. eks. kan det ikke kopieres lovlig til privat bruk fra et ulovlig eksemplar.

Offentliggjorte kunstverk og fotografiske verk kan gjengis fritt i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending (nyhet). Forutsetningen er at nyheten er om det konkrete verket som blir gjengitt, f. eks. omtale av en kommende/pågående utstilling, tyveri av verk etc.

Kunstverk eller fotografisk verk kan dessuten gjengis fritt i aviser, tidsskrifter, kringkasting, film og i bøker dersom verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen. 

Ved omtale av dagshending hvor kunstverk/fotografisk verk er gjengitt, men nyheten ikke er om det konkrete verket, trenger en ikke innhente samtykke fra opphavsmannen. Opphavsmannen har derimot krav på vederlag i slike tilfeller. Den som publiserer har dermed ansvar for å melde i fra om bruken som er foretatt. Meld fra til BONO dersom kunstneren er medlem hos oss.

Kunstverk og fotografiske verk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til salg, kan fritt avbildes i katalog over samlingen. Dette gjelder kun analoge (ikke digitale) kataloger. I lovens forstand kan kataloger inneholde gjengivelser av verk fra en utstilling med korte opplysninger om kunstner, verkets tittel, teknikk og årstall mv. ”Kataloger” som inneholder mer omfattende informasjon må derfor klareres med opphaveren. Ta kontakt med BONO.

Kataloger kan også selges og distribueres i forkant av og mens en utstilling pågår. 

Verk som inngår i en samling eller utstilles eller utbys til salg kan gjengis fritt i forbindelse om meddelelse om utstillingen eller salget, f. eks. annonse i aviser mv. Meddelelse kan også skje digitalt, f.eks. på internett. Vanlig praksis er at inntil 5 verk fra utstillingen kan gjengis i slik meddelelse.

Nei, BONO innhenter samtykke fra kunstneren eller dennes rettighetshaver, der det er nødvendig.

På våre nettsider kan du enkelt søke etter de norske og internasjonale kunstnerne BONO representerer. Du kan søke på både for- og etternavn, samt pseudonym. Selv om vi ikke representerer kunstneren, kan vi ofte hjelpe deg med kontaktinformasjon.

BONO representerer også utenlandske kunstnere. Vi hjelper deg når du skal bruke verk av utenlandske kunstnere i Norge.

Nei, BONO krever inn opphavsrettslig vederlag på vegne av sine medlemmer. Vederlaget utbetales til opphaveren med fratrekk av BONOs administrasjonskostnader.