I 2025 gikk GEMA, den tyske forvaltningsorganisasjonen for musikkverk til sak mot Suno, et amerikansk tech-selskap med en generative KI-modell som er i stand til generere musikk.
Sunos modell er trent på millioner av musikkverk. Noen av disse kjenner den så godt at den er i stand til å generere rene kopier av verkene. Dette kalles memorering.
Saken gjelder seks kjente sanger som modellen hadde memorert, blant annet «Big in Japan» og «Forever Young» av Marian Gold, Bernhard Lloyd og Frank Mertens.
31. juli ble dommen i saken avsagt i Landgericht München I, en tysk domstol med spesiell opphavsrettskompetanse. Domstolen avgjorde at Suno (og ikke de som bruker modellen) krenker opphavsretten til de seks sangene ved å lagre kopier av disse i modellen, og ved å gjøre dem tilgjengelig for brukere av Sunos KI-verktøy. Domstolen avgjorde også at treningen på disse seks sangene i USA var ulovlig.
Dette er gode nyheter for rettighetshavere. Domstolen bekrefter at KI-trening er opphavsrettslig relevant, og tar rettighetshavere ett steg nærmere å kunne kreve vederlag for den opphavsrettslige utnyttelsen.
Samtidig er det fortsatt en lang vei å gå før rettighetshavere kan godtgjøres for at teknologiselskapene bruker og tjener på fri utnyttelse av deres verk. Lovgivningen må stille tydelige krav til KI-selskapene slik at disse betaler for den opphavsrettslige utnyttelsen som finner sted ved trening av og bruk av KI-modellene, også utover de tilfellene der modellen memorerer det den er trent på.
Dommen er ikke rettskraftig ennå.
Tekst: Mathias Hordvei
Foto: Ansgar Valbø og BONO